Led Zeppelin.html

Led Zeppelin
Robert Plant 18. august 2007
Opphav		London West Bromwich Kidderminster, England
Periode		1968–1980
Sjanger		Hard Rock Heavy metal Bluesrock Folk Rock
Plateselskap		Atlantic Swan Song
Nettsted		ledzeppelin.com
Siste medlemmer
Robert Plant Jimmy Page John Paul Jones John Bonham (avdød)

Led Zeppelin var et bluesbasert rockeband fra England som ble dannet i 1968. Bandet var et av verdens mest populære på 1970-tallet. Gruppen fikk sitt gjennombrudd i 1969 med debutalbumet Led Zeppelin. Bandet ble oppløst i 1980 etter trommeslager John Bonhams død. Led Zeppelin ga ikke ut singler (bortsett fra noen få i USA), med det resultat at albumene deres solgte i meget store antall. Man snakker om såkalt album oriented rock. Bandet regnes blant de viktigste pionerene innen hardrock.

Led Zeppelin har solgt over 300 millioner plater verden over. Dette gjør bandet til det tredje mestselgende i historien, bare slått av The Beatles og ABBA. Albumet Led Zeppelin IV, med sanger som «Black Dog» (med sitt velkjente gitarriff), «When the Levee Breaks» (basert på en gammel blueslåt, og med en velkjent og ofte kopiert trommeintro) og den kontroversielle og ofte spilte «Stairway to Heaven» er solgt i 22 millioner eksemplarer i USA alene.

rediger Musikere

Led Zeppelin bestod av fire musikere. Alle bidro til låtskrivingen, men det var i hovedsak Jimmy Page og Robert Plant som skrev sangtekstene, mens Jimmy Page sto for det meste av musikken og produserte samtlige av deres album.

Robert Plant (vokal og munnspill)
Jimmy Page (gitar)
John Paul Jones (bass/orgel/piano/mandolin)
John Bonham (trommer)

rediger Historie

rediger Oppstarten 1968–1970

Bandet ble startet i 1968, i Birmingham i England, etter at The Yardbirds, et band som Jimmy Page spilte i, ble oppløst. Page fikk lov av de andre i The Yardbirds til å bruke navnet og spille ferdig resten av konsertene bandet var booket til i Skandinavia. Det var Page og bassisten Chris Dreja som skulle sette sammen ett nytt band. Page ønsket å danne en supergruppe med selg selv og Beck på gitar og The Whos trommeslager Keith Moon og bassist John Entwistle. Som vokalist var både Donovan, Steve Winwood og Steve Marriott i diskusjonen. Page ville først ha Terry Reid som vokalist, men han takket nei og foreslo i stedet Robert Plant. Senere fant de trommeslageren John Bonham. Bandet kalte seg The New Yardbirds og spilte noen konserter i Skandinavia som The Yardbirds ikke fikk spilt før de ble oppløst. De tok også det navnet for da var det lettere å skaffe seg spillejobber.

Bandet skiftet deretter navn til Led Zeppelin. I november 1968 fikset manageren deres en avtale på $200.000 med Atlantic Records, det var den største avtalen i sitt slag for et nytt band. De hadde sin første opptreden på Brøndby Pop Club i København, Danmark, 7. september 1968. Dette var før de slapp sitt første album. Så var det videre til konserter i USA. I juli 1969 var Led Zeppelin et av hovedbandene under Schaefer Music Festival i New York Citys Central Park, sammen med blant andre Chuck Berry, Miles Davis, B.B. King, The Beach Boys og Frank Zappa.

rediger Led Zeppelin

Hovedartikkel: Led Zeppelin (album)

Albumets omslag var inspirert av dette bildet.

Ikke lenge etter turneen i USA slapp de sitt første album, det fikk navnet Led Zeppelin og var å finne i butikkene 12. januar 1969. Det var en blanding av blues og folkrock. Det regnes som starten på heavy metal som musikksjanger, selv om Plant syns det er feil å kalle det heavy metal siden en tredjedel av musikken deres var akustisk.

Page sa senere i et intervju at albumet tok rundt 36 timer å spille inn, det var med mixing. Peter Grant mener det kostet dem £1,750 å lage, det var med omslag på selve platen. Etter 1975 hadde albumet tjent inn over $7,000,000.

rediger Led Zeppelin II

Hovedartikkel: Led Zeppelin II

I løpet av det første året Led Zeppelin eksisterte, klarte de å fullføre fire turneer i USA og fire i England samtidig som de fikk tid til å gi ut sitt andre album Led Zeppelin II. Nesten hele albumet ble spilt inn mens de var på turné i Nord-Amerika, det ble spilt inn i mange forskjellige studioer. Det albumet ble en større suksess enn det første. Det kom helt opp til førsteplass på listene i USA og i England. Det har blitt sagt at Led Zeppelin II lagde skissene for hvordan hardrocken skulle bli på 70-tallet.

Etter at de slapp dette albumet, ventet flere turneer i USA. Til å begynne med spilte de i klubber og ballsaler. Senere ble det på større arenaer etter hvert som de ble stadig mer populære. Konsertene kunne vare i over tre timer, med lange improvisasjoner av sangene deres. Mange av disse opptakene har blitt fredet som «Led Zeppelin bootleg recordings».

rediger Led Zeppelin III

Hovedartikkel: Led Zeppelin III

For å skrive det tredje albumet dro Jimmy Page og Robert Plant til Plants lille hytte som heter Bron-Yr-Aur i 1970. Der var det ikke strøm, det er derfor albumet er mer akustisk enn tidligere utgivelser. Sangen «Bron-Yr-Aur Stomp» som ble skrevet feil på platen som «Bron-Y-Aur Stomp» var en coververson av Bert Janschs sang «The Waggoners Lad». Den var sterkt påvirket av folk og keltisk musikk. Dette albumet viste en annen side av Led Zeppelin og gjorde at bandet også ble snakket om av de progressive rockekretsene. Slik skaffet seg nye fans.

Albumet inneholder to av bandets mest kjente sanger «Immigrant Song» og «Since I've Been Loving You». «Immigrant Song» handler om de norske vikingenes invasjon av England. Den ble skrevet av Jimmy Page og Robert Plant.

rediger Led Zeppelin over alle! 1971–1975

Det var på denne tiden Led Zeppelin var på sitt alle største. Det var i denne femårsperioden de skulle gi ut albumene som solgte mest. Her ble også bandets «image» noe endret, det var da de startet å bruke fargerike og forseggjorte klær. Bandet var utrolig populære på scenen, og det var vanskelig å skaffe seg billett til en Led Zeppelin konsert. De reiste nå rundt i et privat jetfly, og når de bodde på hoteller, leide de hele seksjoner. Det hendte at det gikk litt hard for seg på noen av disse turene deres. En gang kastet John Bonham en TV ut et av vinduene på rommet sitt under et raserianfall.

rediger Led Zeppelin IV

Disse fire symbolene representerer Jimmy Page, John Paul Jones, John Bonham, og Robert Plant (fra venstre til høyre)

Hovedartikkel: Led Zeppelin IV

Led Zeppelins fjerde album ble sluppet 8. november 1971. På omslaget var det verken bandnavn eller tittel, men noen symboler: . Bandet ble motivert til å ta i bruk disse symbolene på grunn av sin store misnøye med media, som stemplet Led Zeppelin som overvurdert. Symbolene ble altså brukt så folk ikke skulle vite hvem som hadde lagd albumet, som et bevis på at musikken kunne selge seg selv. Det ble lagd mange navn på albumet, men det er fortsatt uten tittel. Det blir som oftest kalt Led Zeppelin IV, og i et intervju med bladet Rolling Stone kalte Plant det bare The Fourth Album.

Dette albumet var en blanding av hard rock, som sporet «Black Dog», og akustisk, som sporet «Going to California», som var en hyllest til Joni Mitchell. Sporet «Rock and Roll» var en hyllest til tidlig rock på 1950 tallet. Det ble brukt i en reklame for bilmerket Cadillac i 2006 og 2007.
Albumet inneholder også «Stairway to Heaven», som ble en kjempehit på rockradiostasjoner, til tross for at sangen aldri ble sluppet på singel. I 2005 hadde bladet Guitar World en avstemning hvor leserne stemte frem «Stairway to Heaven» for å ha den beste gitarsoloen som noen sinne hadde vært skrevet.

rediger Houses of the Holy

Hovedartikkel: Houses of the Holy

Houses of the Holy ble sluppet i 1973. Dette albumet var mer eksperimentelt, det hadde lengre spor med syntheziser og mellotron. Sangen «Houses of the Holy» er ikke på dette albumet, til tross for at den ble spilt inn på samme tid. Den er å finne på Physical Graffiti.
På omslaget til dette albumet kan man se nakne barn som klatrer opp Giant's Causeway (i Nord Irland) til en avgud man ikke ser. Selv om barna bare er avbildet bakfra, vakte det stor oppsikt flere steder i verden. For eksempel i Bibelbeltet i Spania, hvor albumet ble forbudt.
Albumet toppet listene, og Led Zeppelin fulgte opp med en stor turné i USA der de fylte opp store arenaer. I Tampa Stadium i Florida spilte de for 56 800, og slo dermed rekorden til The Beatles på Shea Stadium i New York i 1965. De fylte Madison Square Garden i New York tre ganger. Disse konsertene ble filmet, men filmen «The Song Remains the Same» ble utsatt til 1975.

I 1974 bandet tok en pause fra turneer og konserter og lagde sitt eget plateselskap, Swan Song. Det fikk navnet etter en av få sanger de lagde, men som aldri kom ut (Page skrev senere om sangen, som kom ut med hans band The Firm under tittelen «Midnight Moonlight» på deres første album).

rediger Physical Graffiti

Hovedartikkel: Physical Graffiti

24. februar 1975 kom Led Zeppelins første og eneste dobbeltalbum, Physical Graffiti. Dette var det første albumet som ble gitt ut på plateselskapet deres, Swan Song. Det inneholdt femten spor. Åtte av dem ble spilt inn på Headley Grange i 1974, de resterende sporene var spilt inn tidligere, men hadde ikke vært på noe album. I en anmeldelse av albumet i Rolling Stone henviste de Physical Graffiti som Led Zeppelins «bid for artistic respectability». De legger også til at den eneste konkurransen bandet hadde for tittelen «World's Best Rock Band» var The Rolling Stones og The Who. Albumet har solgt over 16 millioner eksemplarer, noe som tilsvarer 16 x platina.

Etter at dette albumet var sluppet, dro de ut på turné. Igjen ble rekorder fornyet m.h.t. antall publikummere. I mai 1975 spilte de fem utsolgte konserter på Earls Court Arena i London. Opptak fra disse konsertene kom ut på DVD-en Led Zeppelin DVD i 2003.

rediger De siste årene, 1976–1980

I 1976 var Led Zeppelin utrolig store verden over. De hadde solgt mer enn noen band tidligere, inklusive The Rolling Stones. De var også ganske spesielle på konsertene, de hadde avanserte lysshow og større sceneplass. Men på tross av all suksess hadde de også sine problemer, som for eksempel dødsfallet til Robert Plants sønn og heroin-misbruket til Jimmy Page. Det største av dem alle var da John Bonham døde i 1980 av det som er antatt å være et alkoholproblem, noe som betydde slutten på Led Zeppelin.

rediger Presence

Hovedartikkel: Presence

Etter de suksessfulle konsertene på Earls Court, tok bandet en ikke-planlagt pause fra turnélivet. I august 1975 var Robert Plant og hans kone Maureen involvert i en alvorlig bilulykke under en ferie på Rhodos, Hellas. Siden Plant derfor ikke kunne være med på turné, ble det en lengre pause enn forventet. I august og september var han på øya Jersey i den engelske kanal, sammen med Bonham og Page. Bandet dro videre til Malibu i California. Det var der det meste av Presence ble skrevet.

De slapp albumet i mars 1976. På dette albumet var stilen til Led Zeppelin noe forandret til mer rett fram gitar jams i stedet for akustiske ballader og innviklede arrangementer som var mer tilstede på de foregående albumene. De fikk blandet tilbakemelding fra både fans og kritikere. Det var under innspillingen av Presence at Page startet sitt misbruk av heroin, noe han nektet for. Dette påvirket sannsynligvis senere konserter og innspillinger.

Til tross for variert tilbakemelding, mener Jimmy Page at Presence er hans favorittalbum, og åpningssporet «Achilles Last Stand» den beste låta til Led Zeppelin. Robert Plant mener også at Presence er det albumet som låter mest «Led Zeppelin» av alle deres album.

rediger The Song Remains the Same

På grunn av Plants skade under bilulykken i 1975, fikk ikke Led Zeppelin turnert i 1976, men de fikk derimot tid til å gjøre ferdig sin konsertfilm The Song Remains The Same og filmmusikken til den. Dette var det eneste av film som var mulig å få tak i av bandet fram til BBC Sessions i 1997. Det var film fra bandets tre konserter i Madison Square Garden i juli 1973 og resten av turneen deres i USA. Filmen hadde premiere i New York 20. oktober 1976, men ble ikke godt tatt imot av kritikere eller fans. Den var spesielt dårlig mottatt i England.

I 1977 var det duket for en ny stor turné i Amerika. Men turneen var plaget av diverse problemer. Under en konsert på Tampa Stadium 3. juni måtte de avbryte konserten på grunn av lyn og torden. Da ble det opptøyer blant publikum, flere ble skadet og arrestert. Politiet måtte bruke tåregass for å få kontroll over situasjonen.

Etter deres opptreden på «Days on the Green»-festivalen i Oakland, ble John Bonham og flere i bandets støtteapparat, inkludert deres manager Peter Grant, arrestert etter at en av mennene til promotøren Bill Grahams brutalt ble banket opp. Han hadde tidligere fiket til Grants sønn da han tok ned et garderobeskilt. Den andre konserten deres i Oakland skulle vise seg å være bandets siste opptreden i USA. Etter den konserten fikk de vite at Plants fem år gamle sønn var død av et magevirus, og resten av turneen ble avlyst.

rediger In Through the Out Door

I desember 1978 var bandet i studioet igjen, denne gangen i Polar Studios i Stockholm, Sverige. Resultatet av det ble In Through the Out Door, som fikk ulike tilbakemeldinger fra kritikerne, men det kom fortsatt raskt opp på 1. plass på de amerikanske og de britiske hitlistene. Etter to uker kom det inn på Billboards albumliste.

Etter to oppvarmingskonserter i København var det klart for at bandet skulle spille på «Knebworth music festival» i England, hvor et publikum på nærmere 120 000 skulle se bandet spille. Men Robert Plant var ikke klar for det fulle turnéliv igjen, og vurderte å stikke fra Led Zeppelin. Han ble derimot overtalt til å bli av Peter Grant. De hadde en kort turné i Europa i juni og juli 1980. Dette var en strippet versjon av hva de pleide å holde, uten lange soloer og jams.

27. juni hadde de en konsert i Nürnberg i Tyskland, men denne konserten ble avbrutt midt i den tredje sangen da John Bonham kollapset på scenen og ble kjørt til sykehuset. Media spekulerte i om Bonhams kollaps var på grunn av et høyt alkoholinntak, men bandet mente han bare hadde overspist, og turneen fortsatte som normalt.

rediger En tragisk slutt

24. september 1980 ble Bonham plukket opp av bandets assistent Rex King for å bli med på en øvelse de skulle ha før deres kommende turné i USA, deres første siden 1977. På veien spurte Bonham om de kunne stoppe for å kjøpe noe frokost. Det gjorde de, og Bonhams frokost besto av fire firedoble shots med vodka (ca 400ml) og en skinkerull. Han fortsatte å drikke da de kom til studio. Etter øvelsen dro de tilbake til Pages hus, og etter midnatt sovnet Bonham. Han ble lagt på siden i en seng. Dagen etter fant Benji LeFevre (som hadde tatt over rollen som turnémanager for Richard Cole) og John Paul Jones ham død. Bonham ble 32 år gammel. Dødsårsaken var at han ble kvalt av sitt egen oppkast. De fant ikke noen narkotiske stoffer i kroppen hans. Han hadde slitt med alkoholproblemer fra tidlig i karrieren. John Bonhams bisettelse fant sted den 10. oktober 1980, i kirken i Rushock i Worcestershire.

Det gikk rykter om at bandet lette etter en erstatning til trommeslageren, men de bestemte seg for å erklære Led Zeppelin for historie. Det var umulig å finne noen som kunne erstatte John Bonham.

rediger Navn

Navnet Led Zeppelin kommer angivelig fra en slengbemerkning fra The Who-trommeslager Keith Moon, som under en samtale med Page skal ha sagt: «You should call the band 'Lead Zeppelin', because it will go down like a lead balloon.» (Du bør kalle bandet 'Lead Zeppelin' (bly-luftskip), fordi det kommer til å gå i bakken som en blyballong.) Page likte dette navnet, men de endret stavemåten for å fjerne referansen til «lead», som kan bety «ledende», «lede» eller «bly» etter oppfordring fra deres manager Peter Grant.

rediger Gjenforening

12. september 2007 annonserte Led Zeppelin at de ville gjennomføre en gjenforening i forbindelse med en konsert tilegnet plateselskapgiganten og grunnleggeren av plateselskapet Atlantic Records, Ahmet Ertegün^[1]^[2]. Dette er første gang alle de gjenlevende medlemmene spilte sammen på 19 år. Med seg på trommer hadde de sønnen til John Bonham, Jason Bonham. Billettene til konserten ble solgt gjennom ahmettribute.com og kostet £125 (ca. kr 1425). Konserten ble avholdt på 02 Stadion i London og alle de nærmere 20 000 billettene ble solgt.

Andre artister som deltok under konserten var: Pete Townshend, Bill Wyman og Paolo Nutini.